Bizding elding bilim salasy búlynghyr túman arasynda adasyp jýrgen adamnan aumaydy. Ministr auysqan sayyn jasalatyn jóndi-jónsiz reformalar bilim kóshin bir izge, tura jolgha salugha mýmkindik berer emes. QR Bilim jәne ghylym ministrligin songhy jyldary basqarghan Baqytjan Júmaghúlov, Aslan Sәrinjipov, Erlan Saghadiyev syndy «reformatorlardyn» ne býldirgeni el esinen әli óshken joq. Búlardyng songhysy tipti qyza kele «Álippe» men «Ana tilinen» bas tartqanyn bilemiz...

Bilim salasyndaghy basty kemshilik - aralas mektepterden әli qútyla almaghanymyz bolyp túr. Búl tipti tútas qoghamnyng qazaqylanyp, memlekettik tilding mәrtebesining biyikteuine basty kedergilerding bir ekeni belgili. Osydan 150 jyl búryn, patshalyq Resey kezinen bastau alatyn aralas mektepter qazaq dalasynda әli ýstemdik etip keledi. Bir sózben aitqanda «Aralas mektep degenmiz – qazaq balalaryn orystandyrudyng jymysqy týri».

Bel­gili ghalym Me­kemtas Myr­zah­metúly «Qazaq qalay orystandyryldy?» atty kitabynda aralas mektep – otarlyq sayasattyng basty qaruy bolghanyn jazady. Ol kisining dәleldeuinshe, eng alghashqy aralas mektep HIH ghasyrda Perovskide (Aqmeshit) ashylghan. Sol kezdegi Syrdariya guberniyasynyng túnghysh-general-gubernatory fon Kaufman birde jergilikti halyq orys tilinde oqityn mektepti tekseruge keledi. Sabaqqa qatysqan ol balalardyng orys tilin jaqsy ýirenip jatqanyna kóz jetkizedi. Biraq janaghy balalar syrtqa shygha sala ózara qazaq tilinde ghana sóilesetinin angharady. Búlay jalghasa berse, balalar orys tilin ýirengenimen, óz tilin de úmytpasy anyq. Osyny angharghan otarshy general mektepte qazaq balalary men orys balalary birge oqu kerek degen sheshim shygharady. Sóitip aralas mektepter payda boldy. Sodan keyin barlyq bala sabaqta da, syrtta da tek orys tilinde sóilese bastady. Osy tәjiriybe býkil qazaq jerinde jalpylastyryldy.

Eng ókinishtisi, otarshylardyng basty qúraly bolghan aralas mektepter bizding elde әli de óte kóp. Bizde on qazaqtyng ortasyna bir orys kelse, sol orta tútastay oryssha sóileytin dәstýr qalyptasqan. Demek, aralas mektepterde orystildi oqushylar men múghalimder qazaq tildi ortanyng qalyptasuyna keri әser eteri sózsiz. Sonyng saldarynan memlekettik tilde bilim beru nәtiyjesi taza qazaq mektepterindegidey joghary dengeyde bolmaydy. Sol ýshin de elimizde aralas tildi mektepterding sanyn barynsha azaytu kerek. Tipti aralas mektepten bas tartyp, bir tilde oqytatyn mektepter qalyptastyrghan jón.

Biraq aralas mektepterding sany azayatyn týri joq. Búl turaly senat deputattary Dinar Nýketaevanyng ózi dabyl qaghyp otyr. Deputattyng pikirinshe, elimizdegi jeti myngha juyq mektepting 30 payyzy aralas mektep. Onyng ýstine songhy 5 jylda aralas mektepke baratyn oqushylardyng sany 200 myng oqushygha ósken.

«Elimizde kýndizgi jalpy bilim beretin mektepterding sany – 6973. Oqushylardyng sany – 3 mln 250 myn. Onyng ishinde qazaq tilinde oqytatyn 3726 mektep, orys tilinde oqytatyn 1181 mektep, aralas tilde oqytatyn 2043 mektep bar. Basqa tilde oqytatyn 23 mektep bar: onyng ishinde, 12 mektep ózbek tilinde, 11 mektep úighyr tilinde. Yaghni, aralas tildi mektepter jalpy mektep sanynyng 30%-gha juyghyn qúrap otyr. Búl әlemde eshbir elde kezdespeytin, tek qana Qazaqstanda bar jaghday. Búl ýrdis odan ary da jalghasa beretin bolsa, odan keyin qazaq tilining taghdyry, el taghdyry qalay bolatynyn eshkim boljap aita almaydy.

Elimizdegi aralas tildi mektepterding songhy 5 jyldaghy jaghdayyna qarasaq, 2016 jyly – 2045 mektep, 2017 jyly – 2037 mektep, 2018 jyly – 2046 mektep, 2019 jyly – 2054 mektep bolghan. Al, 2020 jyly aralas tildi 2043 mektep júmys istep, onda 1 393 727 oqushy bilim alyp jatyr. Demek, 2016 jylmen salystyrghanda osynday mektepterde oqityndardyng ósu tendensiyasy jyl sayyn ýdey týsip, olardyng sany 196 715 oqushygha deyin artqan», - dedi Senat deputaty Dinar Nýketaeva.

Deputat hanym óte dúrys mәsele kóterip otyr. Ol kisining mәlimeti boyynsha, elimizde 3726 mektep qazaqsha, 1181 mektep oryssha, 2043 mektep aralas tilde oqytady. Eger aralas mektepterde qalayda orys tilining ýstem bolatynyn eskersek, elde 3224 mektep orys tilinde oqytady deuge bolady.

Búl sózdi oidan shygharyp otyrghan joqpyz. Kókshetau qalasynda 21 aralas mektep bar. Sonyng biri №1 mektep gimnaziyasyndaghy 67 sy­nyptyng 20-sy ghana qazaq tilinde bi­­lim beredi eken, al qalghany oryssha. 1883 balanyng 483-i qazaq synyp­tar­ynda, 1400-i orys synyptarynda eken.

Kókshetauda qazaq últynyng sany az deseniz, el astanasy Núr-Súltan qalasyndaghy №75 mektep-gimnaziyasyndaghy 110 synyptyng nebәri 13-i ghana qazaq synyby, qalghan 97-si orys synyby. Onyng ýstine, 2019 jyly janadan osy mektepting tabaldyryghyn attaghan 450 shәkirtting tek 31-i ghana qazaqsha oqudy tandapty. 1-synyp sany 12 bolsa, sonyng 11-i oryssha synyp.

Múnday aralas mektepterdegi oqushylar ýshin qazaq tili tek 45 minuttyq til dengeyinde ghana boluy mýmkin. Sabaqtan shygha bere genaral Kaufman ýmit etkendey, barlyghy oryssha sóileydi. Sol ýshin de múnday aralas mektepterdi orys mektebining qataryna jatqyzbasqa amal joq.

Ókinishtisi, elimizde aralas mektepterding sany óte kóp. Jogharyda jazghanymyzday, 21 aralas mektebi bar Kókshetauynyzda 4-aq qazaq mektebi bar eken. Al elordadaghy 88 mektepting 33-i qazaqsha, 11-i oryssha, al qalghan 44-i aralas tilde oqytady. Al Qaraghandy qalasynda 10 qazaq mektebi, 12 orys mektebi, 56 aralas mektep bar. Tipti 99 payyz qazaq últy qonystanghan Qyzylorda oblysynyng ózinde 27 aralas mektep bar eken.

Deputat Dinar Nýketaevanyng mәlimetine say, elimizde 2016 jyly 2045 aralas tildi mektep bolsa, 2020 jyly 2043 aralas mektep bolghan. Demek, 2016 jyldan beri elimizdegi aralas mektepter sany bar bolghany ekige ghana qysqarghan.

Qayta osy uaqyt aralyghynda qazaq mektepterining sany әldeqayda azayyp ketken. Mәselen, 2014 jyly elimizde 3794 qazaq mektebi bolsa, býginde onyng sany 3726-gha deyin qysqarghan. Al osydan on jyl búryn elimizde 3828 qazaq mektebi júmys istep túrghan. Endeshe Qazaqstanda aralas mektepterding azaymay, memlekettik tilde oqytatyn mektepterding múnsha azayghany nelikten?

Taghy bir mәsele, aralas mektepterde oqityn oqushylardyng kóbi ózimizding qaradomalaqtar. Jogharyda biz sóz etken elordadaghy №75 mektep-gimnaziyasynda oqityn 3595 oqushynyng 2875-i, yaghny 80 payyzy qazaq balalary. Qazaghy kóp Qyzylorda oblysynda 27 aralas mektep bar dedik, sol 27 mektepte oqityn 6988 oqushynyng 4486-y qazaq balalary. Ony az deseniz, aimaqtaghy 4 orys mektebinde oqityn 2826 oqushynyng 1880-i qazaq. Shiye­li audanyndaghy №127 mek­tep-liyseyinde (aralas mektep) oqityn 906 oqushynyng 691-i qazaqtyng balalary (2019 jylghy derek).

Odan da qyzyghy, Aral qalasyndaghy orys mektebinde oqityn 688 balanyng 9-y, Jalaghashtaghy orys mektebindegi 422 balanyng 39-y ghana ózge últ ókili eken. 9 ózge últtyng balasy ýshin orys mektebin ashyp, 679 qazaq balasyn sonda oqytatyn elmiz (2013 jylghy derek). Demek, Qyzylordadaghy qazaq mektebinde de, aralas, tipti orys mektebinde de qaradomalaqtarymyz oqyp jýr. Endeshe búl aimaqqa sonsha aralas mektep ne ýshin kerek?!

Atalghan ónirde ghana emes, býkil elde aralas mektepten bas tartatyn kez keldi. Múnday mektepterding kezinde ne ýshin ashylghanyn, qanday maqsatta júmys jasap kelgenin bәrimiz bilip otyrmyz. Aty aralas mektep bolghanymen, onda orys tili basty orynda túratyny sózsiz.

Bir sózben aitqanda, aralas mektep pen býgingi Qazaqstan birdey. Zang boyynsha, memlekettik til qazaq tili bolghanymen, ekeuinde de orys tili ýstemdik qúrady. Sol ýshin de aralas mektepterdi jabu kerek. Oqushylar qalauyna qaray, ne taza qazaq tildi mektepte, ne taza orys tildi mektepte oqysyn!

Quanysh Qappas

Abai.kz