«Altyn belgi» nege azayyp ketti?
Mektep bitirushi týlekter arasynda «Altyn belgiden» ýmitkerlerding edәuir azayyp ketkeni bayqalyp otyr. Keshe elordadaghy №52 mektep-gimnaziyasyndaghy mektep bitirushiler jiynyna qatysqan bilim jәne ghylym ministri Janseyit Týimebaevtyng aituynsha, biylghy «Altyn belgiden» ýmitkerler sany – 2 myngha juyq. Byltyr búl kórsetkish 3 myng 360 oqushy bolghan. «Altyn belgige» bәsi bar oqushylardyng múnshalyqty azangy eki týrli qorytyndygha jeteleydi: oqushynyng bilimin baghalaugha talap kýsheytildi nemese bilim sapasy shynymen tómendep barady…
Ministr Janseyit Týimebaev keltirgen statistikalyq mәlimetter boyynsha, biyl memleketimizde 132 myng 733 týlek mektep bitirip, jana ómirge joldama alghaly otyr. Últtyq birynghay testileuge (ÚBT-gha) olardyng ishinen 108 myng 848 oqushy qatysugha ótinish bildirgen. Qalghan 23 myng 885 týlek jalpy orta bilimi turaly attestasiyany jekelegen pәnder boyynsha emtihan tapsyra otyryp alatyn bolady. Al elordadaghy 76 mektepten barlyghy 3 myngha juyq jetkinshek «altyn úyasynan» týlep úshyp, ýlken ómirge qanat qaqqaly otyr.
«Biyl Últtyq birynghay testileu mausymnyng 4-inen bastalady. Ata-analar men oqushylardyng talap-tilekterine baylanysty testileu uaqyty 30 minutqa úzartyldy. Sonymen qatar ótken jyldan beri testileu súraqtaryna jiti tekseris jýrgizilip, retsiz dep sanalghandar alyp tastaldy», – dep atap ótti Janseyit Qanseyitúly.
Mektep bitirushi týlekter arasynda «Altyn belgiden» ýmitkerlerding edәuir azayyp ketkeni bayqalyp otyr. Keshe elordadaghy №52 mektep-gimnaziyasyndaghy mektep bitirushiler jiynyna qatysqan bilim jәne ghylym ministri Janseyit Týimebaevtyng aituynsha, biylghy «Altyn belgiden» ýmitkerler sany – 2 myngha juyq. Byltyr búl kórsetkish 3 myng 360 oqushy bolghan. «Altyn belgige» bәsi bar oqushylardyng múnshalyqty azangy eki týrli qorytyndygha jeteleydi: oqushynyng bilimin baghalaugha talap kýsheytildi nemese bilim sapasy shynymen tómendep barady…
Ministr Janseyit Týimebaev keltirgen statistikalyq mәlimetter boyynsha, biyl memleketimizde 132 myng 733 týlek mektep bitirip, jana ómirge joldama alghaly otyr. Últtyq birynghay testileuge (ÚBT-gha) olardyng ishinen 108 myng 848 oqushy qatysugha ótinish bildirgen. Qalghan 23 myng 885 týlek jalpy orta bilimi turaly attestasiyany jekelegen pәnder boyynsha emtihan tapsyra otyryp alatyn bolady. Al elordadaghy 76 mektepten barlyghy 3 myngha juyq jetkinshek «altyn úyasynan» týlep úshyp, ýlken ómirge qanat qaqqaly otyr.
«Biyl Últtyq birynghay testileu mausymnyng 4-inen bastalady. Ata-analar men oqushylardyng talap-tilekterine baylanysty testileu uaqyty 30 minutqa úzartyldy. Sonymen qatar ótken jyldan beri testileu súraqtaryna jiti tekseris jýrgizilip, retsiz dep sanalghandar alyp tastaldy», – dep atap ótti Janseyit Qanseyitúly.
Sonday-aq ministrding aituynsha, biylghy bitirushiler «Týlekter keshin» tek óz mektepteri men otbasy ayasynda ghana toylaytyn bolady. Búrynghyday asta-tók toy joq. Osydan biraz búryn Bilim jәne ghylym ministrligining barlyq qoshtasu keshterining mektep qabyrghasynda ótetini jәne oghan aqsha jinaugha tyiym salynatyny jóninde habarlandyru bergeni belgili. «Múnday sheshim, qazirgi daghdarys jaghdayynda barlyq otbasylardyng әleumettik jaghdayy úlan-asyr toy jasaugha mýmkindik bermeytindikten qabyldanyp otyr», – dedi ol. Osyghan oray, №52 mektep-gimnaziyasynda da ministrding qatysyp otyrghanyna qaramastan, búrynghyday úlan-asyr saltanat bolghan joq. Shaghyn konserttik sharagha mektep bitirushi 34 týlek pen olardyng ata-analary ghana qatysty.
Ministrding Astana qalasyndaghy №52 mektep-gimnaziyasyn tandauy beker emes. Búl – birneshe jyl qatarynan ÚBT-da kósh bastap kele jatqan oqu oryndarynyng biri. «Biyl da osynday kórsetkishtermen kózge týsedi dep senemin degen», – ministr mektep bitirushilerge aq jol tiledi. Onyng aituynsha, býgingi tanda Astanada 20 qazaq mektebi bar eken. «Osydan 11 jyl búryn Astanada jalghyz qazaq mektebi bar bolatyn. Búl – ýlken betbúrys», – dedi Janseyit Qanseyitúly. Elimizding bas múghalimi ministrlik atynan mektep-gimnaziya diyrektory Ghaliyash Amrinany «Ybyray Altynsariyn» medalimen, ústazdarynyng biri Zәuresh Túyaqovany «Bilim beru isining qúrmetti qyzmetkeri» belgisimen marapattady.
Býrkit NÚRASYL, Astana
“Alash ainasy” gazeti 26 Mamyr 2009 jyl