2009 jyldyng 22-26 mamyr kýnderi Reseyding tәuelsiz «Levada-Sentr» taldau ortalyghy osy elding 128 eldi-mekeninde arnayy saualnama jýrgizip, reseylikterding basqa elder men halyqtargha degen kózqarasyn zerttepti. Osy saualnamanyng qorytyndylary boyynsha bedeldi zertteu ortalyghy Reseyge «eng jaqyn» jәne «eng jau» elderding reytingisin jasap shyqty.
Resey túrghyndarynyng pikirinshe, býgingi kýni olardyng «ata jauy» gruzinder eken. Saualnamagha qatysqandardyng 62 payyzy Reseyding basty jauy dep ózderi byltyr ghana soghysqan Gruziyany tanypty. Resey «jaularynyn» reytingindegi ekinshi jәne ýshinshi oryndy AQSh (45 %) pen Ukraina (41 %) iyemdenipti. Osylardan keyingi jau memleketterding tizimine Latviya (35 %), Litva (35 %) jәne Estoniya (31 %) siyaqty Baltyq elderi kiripti. Olarmen qatar Resey «jaulary» qatarynda Polisha (10 %), Aughanstan (7 %), Irak (5 %) jәne Iran (3 %) atalghan eken.
Al endi reseylikterding týsinigindegi «eng jaqyn» elder qaysysy deysizder ghoy? Býgingi kýni Resey ýshin eng jaqyn el Belorusssiya eken. Reseylikterding 50 payyzy osy pikirde! Olardyng osy pikirine Belorussiya preziydenti Lukashenkonyng songhy kezdegi antiyreseylik sózderi de, eki el arasynda bastalghan «sýt soghysy» da әser etpegen synayly.

2009 jyldyng 22-26 mamyr kýnderi Reseyding tәuelsiz «Levada-Sentr» taldau ortalyghy osy elding 128 eldi-mekeninde arnayy saualnama jýrgizip, reseylikterding basqa elder men halyqtargha degen kózqarasyn zerttepti. Osy saualnamanyng qorytyndylary boyynsha bedeldi zertteu ortalyghy Reseyge «eng jaqyn» jәne «eng jau» elderding reytingisin jasap shyqty.
Resey túrghyndarynyng pikirinshe, býgingi kýni olardyng «ata jauy» gruzinder eken. Saualnamagha qatysqandardyng 62 payyzy Reseyding basty jauy dep ózderi byltyr ghana soghysqan Gruziyany tanypty. Resey «jaularynyn» reytingindegi ekinshi jәne ýshinshi oryndy AQSh (45 %) pen Ukraina (41 %) iyemdenipti. Osylardan keyingi jau memleketterding tizimine Latviya (35 %), Litva (35 %) jәne Estoniya (31 %) siyaqty Baltyq elderi kiripti. Olarmen qatar Resey «jaulary» qatarynda Polisha (10 %), Aughanstan (7 %), Irak (5 %) jәne Iran (3 %) atalghan eken.
Al endi reseylikterding týsinigindegi «eng jaqyn» elder qaysysy deysizder ghoy? Býgingi kýni Resey ýshin eng jaqyn el Belorusssiya eken. Reseylikterding 50 payyzy osy pikirde! Olardyng osy pikirine Belorussiya preziydenti Lukashenkonyng songhy kezdegi antiyreseylik sózderi de, eki el arasynda bastalghan «sýt soghysy» da әser etpegen synayly.
Ayryqsha atap óteyik, Resey ýshin «eng jaqyn» elderding reytingisindegi ekinshi oryn bizding ýlesimizde eken. Bizding basshylarymyz ben sayasatshylarymyzdyng Resey aldynda jalpyldauy óz nәtiyjesin bergen boluy kerek, reseylikterding 38 % Qazaqstandy «adal dos» dep biledi eken.
Reseyge «eng jaqyn» elderding qatarynda belorustar men qazaqtardan keyin Qytay (18 %), - Germaniya (17 %),  Armeniya (15 %), Ýndistan (12 %) atalypty. Resey «dostarynyn» tizimin Kuba (11 %), Ázirbayjan (10 %), Qyrghyzstan (9 %), Ózbekstan (9%) siyaqty elder ayaqtaydy.
Reseylikterding 13 payyzy «Reseyding dostary joq» dep úigharsa, tek 3 payyzy ghana «Reseyding jaulary joq» dep týsinedi eken.
Osydan keyin-aq «aydyn» qanday qúbyjyq týs kórip jatqanyn ózderiniz jobalay beriniz. Qarap otyrsanyzdar, osy elding ýkimeti týgil qarapayym halqy da Reseyge «dos» elderding sany azayyp bara jatqanyn jaqsy týsine bastaghanday. Esesine, Resey biyligi óz halqynyng kópshiligi «dos» dep tanyghan elderdi uysynan shygharmaugha tyrysyp, soghan jantalasa júmys jasap jatqanyn da aiqyn kórip otyrmyz. Halqynyng osynday kónil-kýiin bilgen Resey basshylyghy ertengi kýni Gruziyagha ne Ukrainagha qarsy maydan ashsa da tang qalmaymyz.
Qúdaydan súrarymyz bir: Reseydi bizge «jau» da, «dos» ta qyla kórmesin. «Jau» bolsaq ishimizden býlik shygharady, tym «dos» bolyp ketsek – qúshaghynda túnshyqtyryp óltiredi. Qaysysyn da aulaq qylsyn!

«Abay-inform»