Ázirgi jazu praktikamyzda sózderdi oqyghanda jazylym boyynsha ainytpay oqugha tura kelgendikten, qarapayym halyq «soqyr kórgeninen jazbaydynyn» kebin kiyip jýre beretin kýide qaldy. Búl jetpegendey buyngha bólu degen atpen sózderdi maghanasyz bólshekterge bólip – bólip tastadyq, sonan baryp tilimizding terenine boylaudyng joly kesilip, tildik sana salghyrttandy, óz tili ózine qiyn sezilip, tilge degen samarqaulyq beleng aldy, tilding qyry men syryn iygeru tek ghana sausaqpen sanarlyq mamandargha ghana búiyrdy.

Osynday jaghdayda, etimologiagha mәn berilgen jazudyng eng tiyimdi bolatyny turaly maqala Abai.kz-te «Ana tili degenimiz auyzeki til» degen atpen jarialanghan edi. Maqalada «ishqúr» dep jazyp «yshqyr» dep oqu, «qolqap» dep jazyp «qolghap» dep oqu, «ishton» dep jazyp, «ishtan» dep oqu... jónindegi sóz qozghalyp, etimongha mәn beriler bolsa adamdar әr sózding jay-japsary turaly bilimderdi birtindep qabyldap otyratyndyghy aitylghan edi. Sózderdi qúraghan әrbir maghanaly bólshekter aiqyn bolsa, kóptegen sózderding ishki zandylyghy bylayghy júrtqa kәdimgidey tanys bolyp keter edi. Mysaly:

«Qayyn júrt»: ertedegi «adaq» sózi qazir «ayaq» bolghan («d» dybysy ózgermey jetken «adym» sózimen salystyrynyz), minis kóligi sanalatyn «at» sózi de osy «ayaq» sózimen baylanysty, «d-t» dybystary «y» dybysyna ózgere alady eken, onda «qayyn júrt» degen sózding «qatyn júrt» degen sózden kelgeni týsinikti bolady, búl «y» dybysynyng dauyssyz dybys ornynda jýretindigining jene bir dәleli. Buyngha maghanaly bólshekteri boyynsha bólgende «qat+yn» bolyp, óz qataryna qosylghandyqty, ómir saparyna birge qatysatyndyqty bildiretindigin búrynyraqtaghy maqalada aitqan bolatynbyz, sonda «qayyn júrt» degenimiz qatyn júrt, aralasyp-qatynasyp túratyn júrt degendik bolyp shyghady.

«Naghashy» degen sózding aldyna «a-ta, a-pa, a-na, a-gha» degen sózderdegi syyaqty «a-» dybysyn qossaq «anaghashy» bolyp shyghady, búl «ana-qasy» yaghny «ananyng qasyndaghylar, sheshe jaghyndaghylar» degendik, múnda «sh» «s» dybystarynyng bir birining orynyna auysa alatyndyghy bilinip túr. Orys tilindegi «s» dybysy da osy «s, sh» dybystarymen negizdes, mysaly, prodav+es -- satu+shy,    vladel+es -- iyelenu+shi (iye+si),  pev+es – әn+shi, múnan «sh» dybysymyzgha latynnyng «s» әribi tura keletindigi kórinip túr.

«Syiyr»: «syghyr» sózinen kelgen eken, týbiri «syq», yaghny emshegin qolmen syghyp, sýtin sauyp alady. Osy sózdi «siyr» dep jazghanda, múnyng týbiri «syq» ekendigi kómeskilenip qalady, búl adamdardyng qazaq tilin mengeruine orny tolmas zian әkeledi. Sonau zattyq baylyq tapshy bolghan yqylym zamandarda adamdar jartasqa, qyshqa, sýiekke, bylgharygha, qambat-qymbat zattargha jazu jazghanda tilding tәbighatyn saqtap jazyp, dybystar men әripterdi ýnemdep qysqartyp jýrmegen edi, zattyq baylyq molayghan myna zamanda ýnemshildikke salynudyng tipten qajeti joq, komputer tehnologiyasy ýshin bir әrip pen on әripting parqy teniz janyndaghy bir tamshy su men on tamshy sudyng parqynday ghana bolyp qalady. Ýnemshildik qajet bolyp bara jatsa, aitar oiymyzdy yqshamdap jetkize alsaq solda jeter edi.

«Qúralay»: Islam.kz saytyndaghy «qúralay degen qanday jaratylys» maqalasynan osy sóz tónireginde әrtýrli anyqtamalar bar ekenin bildik. Osy sózdi buyngha «qú+ra+lay» dep emes, basqy buyndy maghanaly etip «qúr+alay» dep bólsek, songhy bóligi «alay» bolady. Shynghyshannyng toghyzynshy (keyde onynshy deydi) babasynyng әielining aty «alan goa» delinedi (dúrysy «alan hua»), «qoy» sózining tórkini «qon» ekendigin eskersek «alay» sózi әsili «alan» edi deuimizge bolady, «alan» sózin qazaq ghalymdary «maral» dep týsindiredi, sonda «qúralay» sózi «qúr+maral» dep boljau aita alamyz, sonymen atalghan maqaladaghy anyqtamalardyng ishindegi «kiyikting laghyn qúralay dep ataydy» degen boljam dúrys dep boljaugha bolady, keyin kele kóz janary túnghiyq qara, әdemi jaratylghan basqa januarlardy da «qúralay» dep atay bastasa kerek, «qúralaydy kózge atqan» degende anshynyng jay mergen emes «suyq mergen» «sezimsiz mergen» ekendigen qosa bildirip túr.

«Qotan qaraghay»: birde qytaydyng altayynan kelgen qazaqtar «qotan qaraghay» dep sóilep otyrdy, al shyghys qazaqstanda «Katon qaraghay» últtyq sayabaghy bar, «qotan» sózi «mal qoralatatyn oryn» degendi bildiredi (vikiypediyagha qaranyz), etimongha mәn berilmegendikten osynday jansaqtyqtar әlide saqtalyp keledi.

«Óner»: «ón» týbiri bayyrghy indo-evropeandyq «bir, biregey, jalghyz» degendi bildiretin «oi-no-» sózimen tamyrlas, ertede «14» degendi «tórt jyiyrma», «27» degendi «jeti otyz», «8» degendi «segiz on» dep aitqan ekenbiz (osy zamanghy sanar – sifrovoe  tehnologiasynda onnan tómengi sandardy «01, 02, 03...» etip jazatynyn eske alynyz), yaghny «on» sózi sandardyng bastaluy bolghan, «ón» sózi azdyng ósip-ónip kóbeyuin bildirgen.   «oi-no-» sózine «qayyru, búru, audaru, iyiru» degen maghana beretin “wer-” jalghanyp «univer» bolypty, «ón» sózimizge «jas óser, jarly bayyr» degendegi ózgeristi bildirip túrghan «-r» júrnaghy jalghanyp «óner» sózi jasalghan. Sondaghy aitpaqshymyz «univer» sózi men «óner» sózining jasalu joly birdey, sondyqtan «univercitet» sózin «óneristet» dep aita bersek janylghan bolmaymyz әri tilimizding dybystau zandylyghyn saqtap qalamyz.

«Minister»: bayyrghy evropada sudiyany, din basyn, oqymystyny «magister» degen eken («mag - max» ýlken degendik), tómen dәrejeli qyzmetkerlerdi «minicter» degen eken, osyndaghy «min» degenimiz «minus» degendegi «min» bolyp «kishi» degendi bildiredi. Tilimizdegi «minsiz súlu asyl tas» degendi «zәredeyde daghy joq әdemi asyl tas» dep úghamyz, búl «min» sózining bizde de «kishkene» degen maghanasy baryn bildiredi, halyqqa qyzmet etetin atqa minerlerimizdi «ministr» demey, «ministr» desek osy sózding etimonyna jaqynday týsemiz, sonymen birge matematika, fiyaika syyaaqty týrli ghylymdarda qoldanylatyn «min» termiyni de tilimizge tәn sózderding biri bolyp shyghady. Ghylmy terminderde «min» nemese «miyn» bolyp erikti oqyla bersin, «ministir» degendi bireuler  «ministir» dep oqysa, bireulerding «ministiyr» dep oqularyna erik berilse «i» dybysymyzdy joghaltyp alamyz dep uayymdau «shegirtkeden qoryqqan egin ekpeptinin» keri ghana bolmaq. Halyqtyng parasatyn tómen sanau óz boyymyzdaghy senimsizdikting saldary bolyp tabylady.

Elon Muck degen adam atyn «Ilon Mask» dep jýrmiz, latyn әlipbiyine kóshken song qalay jazamyz? «Ilon Mask» dep jazamyzba?

Onda qatelesken bolamyz. Esim iyesine qúrmet ýshin әri sitatalyq qaghidat boyynsha әriyne «Elon Muck» dep jazylady, al aitqanda qazaq tilining zandylyghy boyynsha «әlen mәsk» dep aityp júrttyng qúlaghyn ýiir etu kerek, týkte sókettigi joq. «tarihi, isa, nәziyrә» qatarly sózder beyne «fizika, pushkiyn, sveta» degen sózder syyaqty kirme sózder qataryna jatady, qazaq tilinning әlipbiyin týzu barysynda múnday kirme sózder әlipbiyge eshqanday da yqpal etpeui kerek, qazaq tilining qaghidalary tolyq eskerilgen song ghana búlardy qosymsha eskere ketse bolady, múnday sózderdi jazu, oqu, buyngha bólu qatarly isterdi eng sonynda baryp oilastyrghan jón.

Uәlihan Ghabiydenúly

Abai.kz